Ordet allergi stammer fra gresk; Allos = forandret, og Ergos = reaksjon. Allergi betyr således forandring i kroppens reaksjonsmåte på de i våre omgivelsers naturlige og i utgangspunktet ufarlige stoffer.

Ved allergi har kroppen en økt reaksjonsberedskap, det vil si at kroppens eget forsvar mobiliserer kraftig overfor såkalte allergener (allergiutløsende fremmedstoffer gjennom mat, medisiner, i luften eller ved berøring av planter eller dyrehår). I stedet for at organismen "lærer" seg å bearbeide bestemte stoffer, trer forsvaret i funksjon. I blodet dannes "antistoffer" mot disse allergenene.

Allergi oppstår som utslett på huden, kløe, hevelser i slimhinnene, diaré og annet. Siden antistoffene blir fordelt gjennom blodet kan en allergisk person få hevelse å leppene og rødfarget hud i ansiktet etter bare å ha berørt et allergiutløsende næringsmiddel med hånden.

Man regner med at ca. 30-40% av befolkningen lider av en eller annen form for allergisk lidelse. Siden 1960 har allergiske sykdommer økt dramatisk, spesielt blant barn og unge.

Mest kjente former for allergi er; høysnue, astma, elveblest og eksem.

For å forstå bedre hva en allergi er og hvordan den påvirker oss må vi forklare noen andre systemer først.

Immunforsvaret:
Immunforsvaret er en fantastisk og veldig kompleks del av menneskekroppen. Forenklet kan man si at det er som en dørvakt, som bestemmer hvem som kommer inn og hvis noen lager bråk setter den i gang tiltak for å løse dette. Ved allergi og intoleranse, er de fremmede inntrengerne kalt allergener. Disse kalles allergener fordi de provoserer frem en allergisk reaksjon, eller en forsterket immunrespons. Immunsystemet har en rekke angrepsmetoder, som inkluderer antistoffer. Antistoffene reagerer med å fjerne giftig materiale, og setter i gang reaksjoner som fører til fjerning av allergenene. Symptomene du opplever, er kroppens måte å fortelle deg om disse reaksjonene som foregår.

Lymfocyttyper:
Lymfocyttene utgjør 25-33 % av blodets leukocytter. De skiller seg fra hverandre i funksjon og utvikling og har reseptorer på overflaten som kan gjenkjenne kroppsfremmede proteiner, for eksempel proteiner i mikroorganismer, og binde seg til det. Etterpå kan det angripe mikroorganismen eller produsere antistoffer som binder seg spesifikt til mikroorganismen. Disse to prosessene er grunnlaget for det spesifikke immunforsvaret.
Lymfocyttene blir produsert i de sentrale lymfatiske organene, beinmargen og thymus, der det normalt ikke foregår noe spesifikke immunreaksjoner.
Etter produksjonen blir lymfocyttene aktivert i de perifere lymfatiske organene, milt, lymfeknutene og lymfevevet i de forskjellige slimhinnene.

Antigener:
Substanser som stimulerer produksjon av antistoffer kalles antigener (navnet er avledet fra antistoff genererende). Begrepet antigen er en funksjonell beteg,
nelse og benyttes om alle molekyler som kan starte en spesifikk immunreaksjon.


Antistoffer:
Er store karbohydratholdige proteiner som består av ca 1500 aminosyrer. De produseres av plasmacellene, som er aktiverte B-celler. Antistoffene tilhører Immunglobulinene (Ig), og de utgjør omtrent 20% av proteinene i serum. De deles i fem hovedklasser som benevnes med bokstavene A, D, E, G, og M (IgA, IgD, IgE, IgG og IgM)

IgE (allergi) er antistoffet som binder seg til cellene i immunforsvaret og er et allergi antistoff i den klassiske betydningen. IgE binder seg til spesielt mastceller og basofile celler, og forårsaker alltid en frigjøring av histamin. Basofile celler produseres i beinmargen og mastceller produseres ut av basofile celler. Begge setter fri histaminer og andre kjemikalier i forbindelse med betennelses reaksjoner. Histamin forårsaker en utvidelse av kapillærene og mild muskel sammentrekning som til slutt resulterer i ditt individuelle symptombilde. Symptomene kommer akutt,
IgE reagerer fort og fører raskt til symptomer som rennende nese, pustebesvær, eller utslett.
IgE kan være lav og man kan fremdeles være allergisk. Den kan nemlig gå i dvale hvis man ikke har vært utsatt for det reaktive allergenet på lenge.
For å teste reaksjonsmåling av IgE må man alltid provosere først. Vær ekstrem forsiktig siden livstruende reaksjoner kan oppstå, anafylaksi.


I mange tilfeller vil en IgE/allergi reaksjon kun oppstå hvis man har hatt en IgG/matintoleranse reaksjon over lenger tid! Klinisk betyr det for oss at ved å redusere en IgG reaksjon vil sjansen for å utvikle en klassisk allergi minskes og allergi plagene vil avta hvis man fjerner en IgG reaksjon hos pasienten og holder den lav over en periode.

Gjerne svar på symptomsjekkliste og finn ut om DU kan forbedre din helse.






Sammendrag:

Allergi (IgE) Akutt Lokalt Livslang hukommelse Få ting utløser (1-3 emner) Små mengder utløser Primaer reaksjon i hud, luftveier eller fordøyelses system Abstinens har ikke blitt registrert etter sanering Ikke kumulativ (samler seg ikke opp) Spises sjeldent, man kjenner reaksjonen Hudtest: relevant men kan være falsk negativ Provokasjon vil være nødvendig for å få korrekte svar Størst sikkerhet i testen når man tester ved anfall Anerkjent i Europa

....kontra....

Intoleranse (IgG) Utvikles langsomt Karakter av forgiftning Kort hukommelse (3-12 mnd) Mange ting utløser (3 >) Små mengder utløser ikke Kan påvirke alle deler i kroppen Abstinens registrert ved 20-30 % etter sanering Kumulativ Spises ofte, avhengighets skapende Hudtest: ikke relevant Provokasjon ikke relevant Utvikler seg til allergi Ennå ikke anerkjent som allergi i Europa